Da jeg ryddet i skapet mitt kom det noen tårer...

Jeg har masse klær...ALT for mye klær og jo mer jeg går ned jo større blir jo klærne. Så i dag bestemte jeg meg for å ta en skikkelig oppryddning, fjerne det som er for stort og ting som jeg aldri kommer til å bruke. Noe kommer jeg til å legge ut for salg på en gruppe for store størrelser på Facebook, andre ting går til Frelsesarmeen. 

Jeg var overhode ikke forberedt på at å rydde i skapet skulle bli en så emosjonell opplevelse,men jo det ble det. Jeg fant igjen ei skjorte som var alt veldig trang før jeg startet denne prosessen, den strammet skikkelig over magen og brystet så jeg hadde lagt den bort fordi den var for liten. Jeg så på den nå og tente oi så stor den ser ut, og tenkte jeg får prøve den på. Jeg tok den på, kneppet igjen knappene og gikk på badet. Jeg kjennte jo at den var ALT for stor og hang og slang rundt meg. Da jeg så meg i speilet startet tårene og trille, de rant i strie strømmer. Skjorta som for kun noen få mnder siden kunne karakteriseres som et pølseskinn hang og slang nå rundt meg. Den så mer ut som en vid kort kjole enn en skjorte. Dette kjenntes som et regelrett slag i ansiktet og det var akkurat som alt av følelser bare veltet inn over meg og jeg tok inn hvor stor jeg faktisk har vært. 

Jeg har jo visst at jeg var stor,men jeg har aldri følt meg så enorm egentlig, Det gikk plutselig opp for meg hvor stor jeg faktisk har vært, og hvor helseskadelig det livet jeg levde faktisk var, hvor slem jeg har vært mot min egen kropp. Og jeg kjenner enda mer på det nå hvor utrolig glad jeg er fordi jeg har tatt ansvar for min egen helse og mitt eget liv, tilbake dit jeg var skal jeg ALDRI.

Det ble også flere lykkelige øyeblikk for bakerst i skapet fant jeg igjen ting som jeg har kjøpt som jeg syns har vært fine, og som har vært for små,men som jeg har håpet på å passe en dag. Den dagen det ble i dag det gitt. Gøy å kunne gå på "shopping" i sitt eget klesskap da...hehe... 

Jeg fant også igjen et skjørt i str 44...44 har liksom vært den str jeg har tenkt at jeg skal ihvertfall ned dit og at målet er å kunne bruke str 42.  Jeg tenkte at det ser lite ut,men jeg prøver. det er slik skjørt med glidelås i siden. Jeg tok det på...fikk det over rumpa noe som i seg selv da lover ganske bra....fikk det opp i livet og fikk igjen glidelåsen. Haddet det da høyt i livet,men alikevel;  JEG FIKK PÅ MEG ET SKJØRT I STR 44. Det er helt fantastisk, gråt jammen en liten gledes skvett da også.=) 

Mitt tidligere mål har som sagt vært å bli en str 42 og kunne bruke str L i klær, nå begynner jeg faktisk å se at dette målet er oppnåelig og selv om vekt og str ikke betyr alt så betyr det mye å ha mål og jobbe mot. Og det å se at jeg kommer nærmere og nærmere målet gir en økt pågangsmot og motivasjon.

Jeg har bla ikke kunnet handle klær i andre butikker enn på Sportmann, stor str på Kappahl og HM. I slutten av november tok jeg mot til meg og gikk innom Gina Tricot, jeg grua meg veldig da jeg plukket med meg 2 gensere og gikk inn på prøverommet. Gleden ble stor da de passet og de var faktisk litt baggy akkurat slik de skulle være. Det ga meg et kjempe boost. Så fra nå av er jeg fast kunde hos Gina Tricot. Jeg kan også kjøpe klær hos Cubus nå og blandt de "normale" str hos HM og Kappahl bla. Det er så gøy og det er kjempe motiverende.

 

Hva motiverer deg? Har du en "drømme" str du ønsker å komme inn i? Eller et mål plagg du ønsker å passe?

 




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tessa82

Tessa82

33, Stange

33 år, mor til to gutter på 6 og 1 1/2 år, samboer. Driver for tiden med livsstilsendring noe som innebærer både et sunnt kosthold og trening. Blogger en del om dette og andre ting jeg måtte ha på hjertet.

Kategorier

Arkiv

hits